Verken gode råd eller råd til god opplæring?
Laget av ideogram.ai
Utdanningsdirektoratet (Udir) publiserte sine ni råd om kunstig intelligens i skolen 29. februar. Vi er nok mange som var skuffa over disse. Jeg mener at rådene er ganske tannløse, særlig rådene som handler om vurdering.
Flere har allerede tatt tatt til orde for at lærerne må slutte med hjemmeoppgaver og gi oppgaver der språkmodeller ikke gjør en god jobb, andre mener at vi nå må lage nye oppgavetyper. Jeg har selv skrevet en tekst om at vi må endre oppgavene i norskfaget. Men mangelen på tilstrekkelig kunnskap om generativ KI blant lærere gjør det utfordrende å utforme slike nye oppgavetyper. Det er heller ikke enighet om hvordan slike oppgaver bør være, eller om vi bør forandre på oppgavene i det hele tatt.
Udir utdyper punktet om variasjon i opplæring og vurdering, og foreslår dette som tilnærminger: “Å videreutvikle og kombinere oppgavetyper og formater. For eksempel: Kombinere gjengivelse av kunnskap og refleksjon, bruke ukjente caser som utgangspunkt, be elevene ta utgangspunkt i egne erfaringer, be elevene bruke fagbegreper, kreve svar som tolker og nyanserer, vurdere ulike deler av elevens skriveprosess.” Det er bare ett problem: Med riktig prompting kan generativ KI produsere overbevisende svar på en bred variasjon av oppgavetyper, inkludert de som krever personlige refleksjoner eller bruk av fagbegreper. Det hjelper ikke å finne “ukjente caser”, når elevene med et tastetrykk kan gi casen til en språkmodell, som gjerne hjelper til med både tolkning, nyanseringer, vurderinger og bruk av fagbegreper.
Elever bruker generativ KI i tekstene sine, det ser vi når vi vurderer og vi ser det i klasserommet. Dette er en kjempeutfordring for oss. (Selv om elevene også tidligere kunne få andre til å skrive oppgaven for seg, er dette er et mer omfattende problem nå.) I Norge, hvor standpunktkarakterene spiller en avgjørende rolle for elevenes framtidige muligheter, har vi et ekstra stort ansvar for å sikre at vurderingssystemet er rettferdig og konsistent.
Det er derfor avgjørende at Udir stiller med klare og detaljerte retningslinjer som adresserer disse utfordringene. Å oppfordre til samtaler med elever om tillit og akademisk integritet er helt klart viktig, men dette alene er ikke nok når elever ser at bruk av KI kan forbedre deres resultater. Elever er pragmatiske og vil velge metodene som gir dem størst fordel, spesielt når det kommer til karakterer. Helt klare retningslinjer er nødvendig, ikke bare for å opprettholde et rettferdig vurderingssystem, men også for å sikre enhetlig praksis på tvers av skoler.
Her mener jeg at Udir må lære av svenske Skoleverkets sine råd: Sätta betyg i grundskolan - Skolverket. Vi kunne ha sett for oss noe slikt:
Anbefalinger for oppgaveinnlevering: Dersom det ikke er mulig å vite hvilke hjelpemidler eleven har brukt i skrivingen, bør vanlige innleveringsoppgaver ikke brukes som grunnlag for vurdering. Disse oppgavene kan være nyttig som øvingsoppgaver, men karaktersetting må være basert på tillit til at arbeidet reflekterer elevens egne kunnskaper.
Bruk av muntlig oppfølging og kontrollspørsmål på hjemmeoppgaver (hvis tid): Dette gir læreren en mulighet til å bedre forstå hva eleven kan og graden av selvstendighet i arbeidet.
Krav om kildebruk: Dersom eleven har brukt generativ KI i arbeidet sitt, bør det være krav om dokumentasjon av dette. Her bør lenken til fullstendig chatlogg legges ved som kilde, eksempel på dette:
OpenAI. (2024). ChatGPT samtalelog om bruk av AI i utdanning. Hentet fra https://example.com/chatlog
Bedre opplæring for lærere
Vi er i en situasjon der noen lærere kan mye om generativ KI, og bruker det i undervisningen sin, mens andre verken har fått opplæring eller informasjon nok for å ta det i bruk. Lærere i Oslo fortviler også over dette. Vi ser at det vil føre til store forskjeller for elevene, der noen både lærer hvordan de skal bruke det, hvordan de skal skrive gode ledetekster, hvordan de skal være kritiske til det de finner og hvordan de kan bruke det i tekstene sine og oppgavene de skal løse. Andre elever må lære seg det meste selv. Disse elevene vil mangle viktige digitale ferdigheter.
Konsekvensene, som også Oslo-lærerne påpeker, er at dette vil forsterke digitale skiller. Det er allerede store forskjeller i elevers digitale kompetanse. Elever som lærer å bruke generativ KI på en strategisk og kritisk måte, vil utvikle ferdigheter som er stadig viktigere i det digitale samfunnet. Andre kan bli stående igjen uten disse ferdighetene.
Det vil også gi forskjeller i de faglige prestasjonene. Det å kunne bruke generativ KI effektivt, strategisk og kritisk kan påvirke elevers prestasjoner, særlig i oppgaver som krever kreativ tenkning, forskning og skriving. Professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Anders Mørch, sier til Utdanningsnytt at studentene «som er flinkere klarer å integrere det de får fra ChatGPT sømløst i tekstene sine. De skriver bedre tekster enn før. Kanskje tilsvarende en karakter høyere.» Han forteller også at de svake studentene ikke klarer å integrere det som lages av ChatGPT. Vi ser det samme på videregående. Det er også et problem at elever som ikke får veiledning i hvordan man skal være kritisk til informasjonen generert av KI, risikerer å ta imot og bruke feilaktig eller irrelevant informasjon i sine tekster og oppgaver.
Derfor er vi avhengig av at utdanningsmyndighetene utarbeider mer detaljerte retningslinjer og et tydeligere rammeverk for bruk av KI i skolen. Lærere må også få bedre opplæring. Bare slik kan vi unngå å forsterke allerede eksisterende forskjeller i elevenes digitale kompetanse, og bare slik kan vi sikre at alle lærere har mulighet til å bruke generativ KI i undervisningen på en effektiv og pedagogisk måte. Udir, skoleeierne og skoleledelsen på de enkelte skolene må arbeide for å sikre at alle elever har lik tilgang til teknologi og digital opplæring. Vi er mange lærere som savner og etterlyser konkrete planer for dette arbeidet.
Vi kan ikke akseptere en utdanning der elever blir etterlatt på stasjonen mens KI-toget raser videre, fordi lærerne ikke har fått nødvendig opplæring. Vi kan heller ikke akseptere at vurderingspraksis varierer fra skole til skole. Det er verken rettferdig eller riktig.
