The best skriving ever - med generativ KI?
Et svar på blogginnlegget “Make skriveopplæring great again” av Gammal sur lektor
Gammal sur lektor og jeg er enige om flere ting: 1) Elever i norsk skole må og skal utvikle sin egen skrivekompetanse. 2) Samfunnet er rigget på en måte som gjør skriving til en nøkkelkompetanse for å bli tatt på alvor. 3) Skriving er en ferdighet som styrker demokratisk deltakelse og myndiggjøring. Det som skiller oss, er hvordan vi kan bruke generativ KI i denne prosessen.
Jeg har tidligere undersøkt hvordan generativ KI kan være et nyttig verktøy for å hjelpe folk med å forstå komplekse tekster, som brev fra NAV, og jeg ble veldig imponert over hjelpen jeg fikk. Jeg mener at vi må lære oss å bruke KI-verktøy, for å kunne tilegne oss kunnskap på en mer effektiv måte. Mange av de verktøyene som i dag brukes av studenter og arbeidstakere, hjelper dem med å forstå tekster, lage sammendrag, forklare vanskelige konsepter og trene på ulike sjangre. Dette handler ikke om å erstatte deres evne til å skrive selvstendig, men om å styrke deres forståelse og gi støtte der det trengs. Selv laster jeg opp fagartikler til ChatGPT, diskuterer fagbegrepene med den, og ber den om å sjekke at jeg har forstått dem riktig. Det er til stor hjelp for meg.
Stillasbygging er avgjørende for mange elever, særlig i tidlige faser av skriveutviklingen. Det er ikke de yngste elevene som skal bruke generativ KI når de lærer å skrive, men jeg tror at generativ KI kan brukes som et stillas for eldre elever, som gir forslag og innspill som hjelper dem videre i skriveprosessen. Samtidig er menneskelig veiledning uunnværlig når elevene skal lære å tenke kritisk, analysere tekster og vurdere kvaliteten på sine egne tekster. Læreren har et ansvar for å bruke generativ KI på en pedagogisk ansvarlig måte, og vi trenger mer kunnskap om hva det innebærer.
Generativ KI kan også brukes til å tilpasse skriveopplæringen. Noen elever trenger raske tilbakemeldinger i startfasen og forslag til forbedringer, mens andre trenger hjelp med grammatikk og tekststruktur. Brukt riktig, kan generativ KI gjøre skriveopplæringen mer inkluderende og hjelpe flere elever til å ytre seg skriftlig. Og vi trenger flere stemmer i samfunnsdebatten, ikke bare de som skriver perfekt og var flinkest på skolen.
Jeg er enig med Gammal sur lektor i at skriving i norskfaget handler om mer enn å gjengi informasjon. Elevene må lære å resonnere, analysere og argumentere. Men jeg tror også at vi kan bruke generativ KI som en støtte for å hjelpe dem med å øve på disse ferdighetene. Generativ KI kan for eksempel være en sparringspartner som gir elever innspill de kan vurdere kritisk og forbedre.
Jeg tror ikke vi blir dårligere til å skrive selvstendig dersom vi bruker generativ KI på en fornuftig måte i skolen. Sur lektor bruker metaforen «krykker» på generativ KI, og det innebærer at elevene trenger hjelp for å komme seg framover. Jeg tror at noen elever trenger mer hjelp enn det de får i norsk skole i dag - mange sitter for mye alene og skriver uten noe form for veiledning (det vet jeg, for jeg har vært norsklærer i 16 år). Å skrive i samarbeid med en veiledende chatbot kan nettopp være den støtten disse elevene trenger.
Andre elever trenger ikke krykker, men heller noen som kan pushe dem litt – noen som hjelper dem i ideutvikling og som utfordrer dem til å tenke dypere og argumentere sterkere. Hvis læreren har tid (og eleven spør om hjelp) er det den beste måten å bli pushet på, men hvis eleven sitter hjemme klokka to om natta og skriver, er verken læreren eller pappa tilgjengelig. Det er chatboten.
Norsklæreren, som er spesialist på skriving og skriveopplæring, må ikke melde seg ut av diskusjonen om generativ KI ved å avvise det. Elevene bruker generativ KI allerede og etterlyser veiledning og kunnskap! Det er nettopp skrivespesialistene som bør utforske hvordan KI kan styrke skriveopplæringen, samtidig som vi holder fast ved målet om å utvikle kritiske tenkere og selvstendige skribenter.
Anbefaler alle å lytte til episoden om AI Literacy i serien “Pedagogisk intelligens”.