Dialog med en chatbot - en ledetekst og en arbeidsmetode
Forberedelse: Eleven innhenter grunnleggende informasjon og ressurser relatert til emnet, enten selv eller med hjelp av en lærer. Dette danner grunnlaget for videre utforskning. Tekster, filmer, oppgaver og diskusjoner vi har jobbet med og brukt i klasserommet kan være et fint utgangspunkt. Vi har jobbet med "Påfugl" av Karpe (video og tekst), utdrag fra "Farvel til Eddy Bellegueule" av Eduard Louis (Appell), "I ei grøft" av Jan Kristoffer Dale og "Kjære Blandingsbarnet mitt" av Sandeep Singh, SOFIA NESRINE SROUR: «Bananer, jomfruhinner og sexfikserte mullaer» (utdrag fra Skamløs).
Startsamtale: Eleven starter en dialog ved å gi den ledeteksten (her med temaet "kulturmøter" som eksempel): "Jeg vil utforske temaet 'kulturmøter' for en bloggtekst med et fokus på hvordan tekstene jeg har lest framstiller møter mellom ulike kulturer. Jeg ønsker en dypere forståelse gjennom dialog med deg. Start med å stille meg to gode spørsmål som gir rom for refleksjon rundt temaet 'kulturmøter'. Basert på svarene mine, fortsett med motspørsmål eller innspill for å utvide min forståelse. Jeg er åpen for å bli utfordret på mine forutsetninger. Det er viktig for meg at denne dialogen er kontinuerlig, så ikke avslutt samtalen etter disse spørsmålene. Hjelp meg med å tenke bredt og reflektere, men uten å gi direkte svar eller fasit. Jeg er 16 år."
Det finnes så mange spennende temaer, tekster og ledetekster som kan brukes. "Kulturmøter" kan feks byttes ut med "makt", "ytringsfrihet", "identitet" eller andre sentrale temaer i norskfaget (eller andre fag). Det går også an å lage chatboter som er tilpasset det formålet du ønsker. Inntil videre kan ikke elevene bruke chatbotene som lages i ChatGPT "explore", men dette tror jeg kommer. Du kan også instruere prateroboten til å innta en rolle, noe som for eksempel kan innebære at AI-en tar en utfordrende eller kontrasterende posisjon til brukerens synspunkter. Her er det bare fantasien som setter grenser. Du kan gi den en kronikk (eventuelt flere tekster), la oss si av Danby Choi som sier at han er anti-woke, og be ChatGPT om å spille han i debatt med deg, slik at du (eller elevene) kan diskutere med han.
Dialog og utforskning: Gjennom dialog med chatboten, utforsker eleven ulike aspekter ved emnet. Her oppstår vanligvis flere spørsmål, tanker eller utfordringer. Elevene kan be chatboten om å forenkle spørsmålene underveis, eller dreie dem over på noe som de er mer interessert i.
Refleksjon og vurdering: Eleven leser chatbotens forslag og vurderer dem kritisk. Dette kan inkludere å rette misforståelser eller poengtere hva som er viktig. Samtalen fortsetter, fordi boten har fått beskjed om å fortsette å stille spørsmål og komme med innspill.
Tilpasning: Eleven gir tilbakemelding og styrer dialogen i henhold til egne læringsmål og interesser.
Forankring/sammenfatning: Eleven anvender kunnskapen i praktiske eller teoretiske oppgaver, for eksempel ved å delta i klassediskusjoner, skrive essays, eller på andre måter anvende det de har lært. I klassen min, der jeg har nylig har forsøkt dette, skal elevene skrive en bloggtekst.
Metakognitiv evaluering: Til slutt reflekterer eleven over læringsprosessen – hva funket, hva lærte de, og hvordan kan metoden forbedres for fremtidig bruk.
Dette kan brukes sammen med det vi vanligvis gjør i undervisning. Ledeteksten er testet i ChatGPT 3.5 og prateroboten til NDLA. Den hjelper elevene med å tenke selv, stille spørsmål og tilpasse seg nye situasjoner – ferdigheter som er nyttige både på skolen og ellers i livet.
Noen viktige hensyn og vurderinger for videre arbeid:
Tilbakemelding: Hvordan kan vi innhente og integrere tilbakemeldinger fra elever og lærere for å forfine metoden? Jeg brukte en forms-undersøkelse i etterkant for å få tilbakemeldinger fra elevene.
Lærerens Rolle: Selv med fokus på selvstyrt læring, hva er lærerens optimale rolle i denne prosessen?
Sikkerhet og Personvern: Sikring av elevens data og informasjon er avgjørende når vi bruker tredjepartsverktøy som chatboter. Dersom man bruker NDLA-roboten med Feide-pålogging er dette ivaretatt.
Inkludering: Hvordan sikrer vi at metoden er tilgjengelig og inkluderende for alle elever, uavhengig av deres behov eller tilgjengelige ressurser?
Tidsramme: Er det en optimal varighet for hvert trinn i metoden?
Anbefalte Ressurser: Kan tilleggsressurser berike elevens erfaring med metoden?
Evaluering: Hvordan best vurdere og anerkjenne både prosess og produkt i denne læringsmetoden?
Forutsetninger: Er det ferdigheter eller kunnskaper som elever bør ha før de starter med denne metoden?
